Rotte-pels på moten

Oscar de la Rentas rottepelsvest for høsten/vinteren 2010

Mink, rev og kaniner har vært blant pelsindustriens vanligste ofre. Nå har designerne satt klørne i et mer obskurt materiale – nemlig pels fra rotter.

Den fryktinngytende gnageren vi vanligvis forbinder med kloakk, sykdom, smitte og død forsøkes nå å relanseres som et statussymbol, melder bl.a. Guardian. YSL og Jacques Fath designet rotte-hatter på 60-tallet og Greta Garbo skal ha elsket sin frakk av rotteskinn helt tilbake på 30-tallet. Av forståelige grunner har trenden lenge ligget død.

ROTTERACE

Nå rotter designerne seg sammen i et forsøk på å gjenskape den noe spesielle farsotten fra motehistoriens avkroker. Rotter av typen «bayou vannrotte», også kjent som «Coypu» og «Nutria» er en av gigantene innen rotteverden, kommer originalt fra Sør-Amerika, og finnes i stort monn i de ville sumpområdene rundt New Orleans og Asia. Mange land driver også med oppdrett av rottene. Med sine 60 cm. lange og opptil 9 kilo tunge kropp, er denne feite rotta en av de største rotterasene som finnes. Den tjafsete pelsen blir selvsagt renset og behandlet eller alle kunstens regler, før den slippes ut blant moteinnkjøperne. Likevel skriver InStyle: «The ladies of Park Avenue will be mighty pleased indeed!»

Til å være rotte, er denne lille karen ganske søt, synes jeg. Og den trenger selvsagt pelsen selv.

RATWALK

For høsten og vinteren 2010/2011 var det flere designere som viste klær med rottepels, blant annet den amerikanske designeren Billy Reid, som brukte rotte-pels til krager, hatter og en selskaps-cape. Motehuset J. Mendel blandet rottepels med andre pelstyper i sin vinterkolleksjon, og luksusmotehuset Oscar de la Renta viste tjukke pelskanter av vannrotta på sine ellers så glamorøse selskapskåper. Tilhengere i USA mener rottepelsen er mer maskulin enn finere sorter, og kaller den «the bad-ass of furs».

Rottepels på «ratwalken» fra Billy Reids høst/vinterkolleksjon for menn.

Argumentet mot rotte-pelsen er selvsagt dyrevern, slik som for all annen pels. De fleste er enige i dag – og i hvert fall lesere av denne bloggen – om at det er forkastelig å drepe dyr for sin egen forfengelighets skyld. Forsvarere av gnagerpelsen reklamerer for at dyrene ikke er utrydningstruede, og fordi de lever i mangfold i våtmarkene også skaper grunnlaget for en ny og bærekraftig pelsindustri. Noen lager også smykker av tennene til rottene.

Selv synes jeg ikke man skal ta rotta på noen dyr for motens mange bisarre krumspring, enten vi snakker om rev, rotte eller kattepus.