Mote mot Pels – om å korrigere umoral i markedet


Sivilsamfunnet har potensial til å korrigere umoral i markedet like godt som statlige reguleringer.  Det demonstrerer Oslo Fashion Week, når de nå sier nei til pels, skriver Maria Østerhus på Minerva. (Les hele innlegget hennes under.) Bra sak, bør leses. I kommentarfeltet under saken hennes er det som alltid noen menn som murrer litt, så jeg skrev en kommentar med litt mer informasjon om Mote mot Pels-gruppen, og hensikten med oppropet. Her er mitt innlegg:

Takk for bra kommentar, Maria.

Mote mot Pels er et opprop startet av motebransjen i samarbeide med NOAH for dyrs rettigheter, og OFW sitt standpunkt mot pels er et resultat av samtaler med gruppen. OFWs standpunkt er ikke skapt ut av redsel for demonstrasjoner og aktivisme under moteuken, men fordi daglig leder Pål Vasbotten og hans medarbeidere i OFW lenge har ønsket å markere sin avstand til dyremishandlingen i industrien. Det er de i posisjon til å gjøre. Og det sender et viktig signal til politikere, oppdrettere, innkjøpere, presse, motefaglige og publikum.

De 220 navnene som foreløpig har underskrevet oppropet jobber i alle motefagets ulike stillinger: Klesdesignere, PR-agenter, innkjøpere, butikkeiere, modeller, magasinredaktører, fotografer, stylister m.m. og representerer bredde i alder, kjønn, geografi, inntekt osv. Våre eneste fellesvnevnere i denne saken er at vi alle jobber i motebransjen og vi alle er i mot pelsdyroppdrett.

Den norske veterinærforening har uttalt at tiden nå er moden for å avvikle pelsdyrholdet i Norge. Kun 15% av Norges befolkning støtter i dag pelsdyroppdretten, tross årlige subsidier fra Staten (våre skattepenger) på rundt 30-50 millioner kroner. At pelsdyrnæringen melder om økt pelssalg bør man ta med en klype salt, når tall viser at det globale pelsssalget har hatt en nedadgående kurve siden 80-tallet (se bl.a. Dyrevern.no, Animalpeoplenews.org og Idausa.org/facts/furfacts).
50% av norske oppdrettsanlegg er lagt ned de siste ti årene, og virksomheten er blitt forbudt i følgende land: England, Østerrike og Kroatia. Sveits, Irland og Nederland har fått nye lover som forbyr burdrift.

Mote mot Pels er ikke et blaff eller en trend. Vi som startet gruppen har jobbet aktivt mot pelsdyroppdrett siden tenårene, det samme gjelder for mange av underskriftene på listen. Vi synes det er viktig at vi som jobber med faget viser et tydelig standpunkt i saken, fordi vi har inngående kjennskap til mekanismene som promoterer ulike produkter, materialer og trender i markedet. Vi vet for eksempel av pelsdyrnæringen bruker millioner av kroner i året for å promotere pels i motebildet, bl.a. gjennom såkalte smøreturer for presse, og pelsworkshops for designere. En rekke norske og utenlandske motestudenter blir også tilbydt gratis pels til sine semester- og avgangskolleksjoner – når du er i en økonomisk situasjon, der du kanskje ikke har råd til å velge annet. Dette skaper en “kunstig mote” som ikke er styrt av forbrukernes behov, men av oppfinnsom markedsføring for en desperat næring.

Å ha noen grunnverdier her i livet, er viktig uansett hvem man er og hvor man jobber. Norge er kjent for mange ting i utlandet, mange veldig hyggelige, noen mindre hyggelige. Barbari mot dyr, er ikke én vi i Mote-Norge kan støtte, og dette ville vi markere offentlig. Mote og pels går ikke lenger går hånd i hånd i 2010 – og fremtidens forbruker er etisk bevisst. Vi har tro på at vi i samarbeide med publikum tilslutt skal klare å avvikle pelsdyrnæringen i Norge, og er allerede i dialog med moteuker i utlandet for å få flere moteuker til å følge OFW sitt eksempel. Tiden er moden!

Med vennlig hilsen
Hilde Marstrander
En av initiativtakerne bak Mote mot Pels
MotemotPels.no


Fra Minerva:

Sivilsamfunnet har potensial til å korrigere umoral i markedet like godt som statlige reguleringer.  Det demonstrerer Oslo Fashion Week, når de nå sier nei til pels.

Pels, og pelsbruk er blitt debattert tidligere i Minerva, både av Snoen (”Dyrelik rundt halsen”), og Ferskaug og Heggelid Rugaas (”Ny kurs for norsk dyrevelferd”).

I går kunne Oslo Fashion Week (OFW) melde at under neste moteuke i februar 2011 vil det ikke bli vist et eneste pelsplagg. Samtidig har mer enn 220 aktører i den norske motebransjen signert på oppropet ”Mote mot pels”. OFW begrunner sin pelsfrie policy med at de ”ikke ønsker at OFW skal fremstå som en arena hvor man kan promotere produkter basert på en behandling av dyr som er forbudt av dyrevernhensyn i flere land”.

Det interessante med OFW sitt standpunkt er at de viser hvordan sivilsamfunnet kan gå sammen om å presse frem løsninger på det de anser som et moralsk problem, i dette tilfellet uholdbare forhold for pelsdyr. Det har vært heftig debattert om staten bør forby pelsdyrnæringen, fordi vi ikke kan se oss tjent med en slik behandling av dyr. Til nå har staten verken gjort det forbudt å holde pelsdyr, eller indikert at de kommer til å gjøre det.

Når OFW nå sier nei til pelsvisninger og mer enn 220 aktører som arbeider i og med mote signerer på ”Mote mot pels” viser de at de som gruppe og konsumenter av pelsprodukter ikke lenger vil bruke penger på disse produktene, på grunn av måten dyrene blir behandlet på. Effekten kan bli større enn mange tror. Selv om pels er varmt og godt, og hjelper mange til å holde varmen i disse dager, skal man ikke undervurdere det sivile samfunnets evne til å endre oppfatningen av pels. I det minste kan det hende tidligere ubetingede pelskåpeelskere vil tenke seg om både to og tre ganger før de kjøper eller tar på seg pels, noe som etter hvert kan svekke næringen.

Dette er et perfekt eksempel på filosofen Adam Smiths idé om at når lovverket finer sine begrensinger, vil menneskets moral tre frem. I samfunn uten for sterke reguleringer finnes et større press på befolkningen til å opptre dydig og moralsk. Det legger også press på befolkningen til å ta bevisste valg rundt hvilke produkter man kjøper.

Jeg tror det er fullt mulig at denne handlingen fra OFW kan bidra til bedre forhold for pelsdyrene enn hva statlige reguleringer kunne fått til.

  • Maria Østerhus Lobo (f.1982). MA i International Political Economy ved University of Warwick og tidligere praktikant i Civita.

4 kommentarer til “Sivilsamfunnet korrigerer markedet” på Minerva

  1. Jan Arild Snoen skrev 9. desember, 2010 kl. 13:09

    Jeg synes naturligvis aksjoner som dette er helt legitime, selv om jeg har andre meninger.

    Men det er fristende å replisere at markedet (og været) er sterkere enn politisk korrekthet. Pelshandlere melder om betydelig økning i salget av pels i år.

  2. IvarE skrev 9. desember, 2010 kl. 14:35

    Helt OK at markedet bestemmer. Men da burde beslutningen tas på grunnlag av sviktende markedsandel eller tidligere erfaringer med manglende interesse for pels på arrangementet.

    Akkurat her kan man mistenke at det som skjer er enten at minoritetsgruppers press og høyst selektive informasjon fører til en lite ønskelig selv-sensur, eller at politiske aktivister har kuppet arrangementet. Jeg holder en knapp på det første alternativet.

    Det at de som organiserer OFW ikke tar sjansen på at bråkmakere skal ødelegge eller i det minste forstyrre arrangementet, gjør at en fredelig gruppering utestenges, og altså at “mobben” vinner.

    Nice arrangement you have here. Would be a pity if anything should “happen” to it.

    Det demostrerer dermed på en ypperlig måte at terror dessverre av og til virker.

  3. RPG skrev 9. desember, 2010 kl. 15:09

    At OFW sin vridning i policy er et resultat av et sivilsamfunnn som opptrer “dydig og moralsk”, er ikke riktig.
    Den er heller et resultat av markedskreftene; der OFW har tilpasset profilen sin med bakgrunn i at det nettopp var målgruppen deres som protesterte høyest mot pels. Ergo kun for å opprettholde avkastning.

    CSR uten dybde om du vil..

Advertisements

Les mer om «Mote mot Pels»


Her er en liste over lenker til saker som omhandler Mote mot Pels-lanseringen og et pelsfritt Oslo Fashion Week (OFW):

Blogger:

Fra pelsdyrnæringen:

Tall og fakta om pels:

Les mer:

Siste skrik: Silikon rundt håndleddet


I kid you not. Nå er det hot med fargerike silikonstrikker rundt håndleddet. Silly? Så silly at merket heter Silly Bandz.Tulle- og tøysemoten har ikke hindret opphavsmannen i å bli styrtrik.

Silly Bandz har dermed den tvilsomme æren av å lede siste fremstøt innen elastikerte armbåndsmoter. Long gone er de kjempetynne, sorte – som så ut som tynne hårstrikker – som var moderne på midten av 90-tallet. Borte er også veldedighetsarmbåndene som støttet alt fra Lance i 2004, til Kirkens Nødhjelp og Madeleine McCann. Stretchnaglearmbåndene fra H&M 2007 er utsolgt, og det samme er snart de stretchy naglearmbåndene fra Gina Tricot anno 2010.


Noe av fascinasjonen skal være at de er samleobjekter, på lik linje med baseballkort eller Barbie-klær, og at – whohooo – de magiske strikkene alltid trekker seg tilbake til sin originale fasong(!) når de ikke er på armen! Da er de nemlig formet som forskjellige ikoner; kjøttben, cowboyer, katter, stjerner og hjerter. Og dollar-tegn, selvfølgelig.

Armbåndene ble først lansert som leketøy for barn i 2008. Sarah Jessica Parker har allerede hoppet på bølgen (eller var det en stripe med snørr fra et av barna hennes, som hade viklet seg rundt håndleddet da hun forleden ble intevjuet på CBS’ The Early Show? Ikke vet jeg, men litt nasty så det ut). Agyness Deyn har gått i barndommen og har begynt å samle på dem.  Og Mary Kate Olsen henger selvsagt også med. Det vil si at det er omtrent en måned til vi får se dem i lokal tolkning av Tone Damli Aaberge, Marianne Aulie, Mariann Thomassen, Pia Haraldsen og Lilyjets. Hvem vet, kanskje jeg BARE MÅ ha noen selv også.

På Facebook har merket allerede rundt 300 000 kompiser. Selskapet til den britiske oppfinner Robert Croak har på to år økt omsetningen sin fra noen titusen til i underkant av en milliard kroner, og han har nå åpnet den første «flag-ship» butikken med Silly Bandz i Brierley Hill, i West Midlands. Båndene er på kort tid blitt blant de ti bestselgende lekene på Amazon i USA og selges allerede i 10 000 amerikanske butikker. Tilhengere bærer alt fra én til 20 om gangen, og til en pris av rundt en femtilapp for 24 strikker, burde det være overkommerlig for de fleste. Bland Haute Couture med billige ting, det er min motefilosofi! ;-)

Hva blir det neste? Krøllete Kabbalah-bånd? Ah..ah…AAArgghhh!

Her er Madonna og Lourdes’ kleskolleksjon!


MADONNA PÅ 80-TALLET & LOURDES 2010: Eplet faller ikke langt fra stammen.

Pressebyrået har sluppet de første bildene fra Madonna (52) og datter Loudes’ (13) kleskolleksjon med det passende navnet «Material Girl», og her er resulatet.

Skal man dømme etter skissene består kolleksjonen av like mengder med materielle goder fra mamma Madonnas glansperiode cirka 1985, og tenåringsdatter Lourdes’ rocka street smart garderobe anno 2010. Den inneholder blant annet sorte dressjakker, blomstrete korsetter, leggings og lårkorte tyllskjørt, samt en egen kolleksjon med fingerløse blondevanter. Alt er beregnet på unge damer på Lourdes’ alder, og hun har selv vært med på designprosessen (det er nesten så man kan kalle det barnearbeid ;-) Kolleksjonen har offisiell lansering i august på det eksklusive motevarehuset Macy’s I New York, med priser fra cirka 250 kroner.

Selv om moteverden er i ferd med å gå lei av kjendiskolleksjoner, knyttes det spesielle forventninger til M&Ls mor- og datterkolleksjon på grunn av deres skyhøye kjendisstatus. Madonna har også vist at hun har sansen for funksjonelle klær av god kvalitet, med bra snitt i sitt samarbeide med H&M i 2007. Sjekk ut Macy’s nettsider 3. august!

Kjøp bladet «Kamille» denne uka!


Denne uka er det reportasje med meg og venninnene mine, Jenny, Ellen og Siggi, i bladet Kamille. Saken er fotografert i leiligheten min.

«Dilla på rockabilly» er overskriften på saken i det nyeste nummeret av Kamille. Anledningen var en liten jentefest i mars i forbindelse med restaurantåpningen av The Nighthawk Diner på Grünerløkka – det nyeste prosjektet til Jan Vardøen. Det er en 30-40-talls burger-joint, med spisebåser og klassisk amerikansk diner-meny. Jeg har malt maleriet som henger innerst i lokalet, en lokal variant av Edward Hoppers «Nighthawks». Vi hadde selvsagt stivpynta oss og gledet oss stort! Eventen ble feiret med et lite jenterockabillyvorspiel, med gode venninner og skikkelig retro festmat: pottis, barsnacks, grønnsaker og dip. Og rosa sjampiss, selvfølgelig. Kanskje ikke like 50-talls, men pytt sann. Vi fikk to supersøte jenter fra Kamille på besøk. Journalist og tidl. konstituert redaktør Caroline Korsvoll og fotograf Kristin Svorte. Jeg har lånt et bilde fra saken, resten må du kjøpe Kamille for å se! Damene og jeg er veldig fornøyde med reportasjen, håper du får lest den du også :-)

Foto: Kristin Svorte for Kamille. Redaktør Kjersti Mo.

VIP-er med løsvipper



Falske, semi-permanente øyevipper er blitt stadig mer populært. Prinsessene i det norske og svenske kongehuset er ivrige brukere.

Særlig skal Mette-Marit være en ivrig VIP vippekjøper, for de spesielt interesserte ;)

Vippene settes på vippe for vippe, ikke som tradisjonelle falske øyevipper som henger sammen i en tykk stripe med dobbeltsidig teip eller klissete lim. Vippeforlengelsene holder fra 2-4 uker. Prisene er også en øyneåpner, med en startpris på kr 1000 for begge øyne (NB! noen steder koster det det dobbelte), og rundt kr 400 for påfyll. Du skal ikke sitte i badstu, dusje for heftig eller hoppe fra ti-ern på Frognerbadet de første par døgnene, men etterpå skal vippene etter sigende de sitte støpt, i følge en sak i Side2 / Nettavisen. Det står også en sak om vippeextentions i KK.no.

(saken fortsetter under bildet… )

Her har jeg gravd frem en liste over steder du kan få kjøpt deg semi-permanente vipper i Oslo/Asker.

Rotte-pels på moten


Oscar de la Rentas rottepelsvest for høsten/vinteren 2010

Mink, rev og kaniner har vært blant pelsindustriens vanligste ofre. Nå har designerne satt klørne i et mer obskurt materiale – nemlig pels fra rotter.

Den fryktinngytende gnageren vi vanligvis forbinder med kloakk, sykdom, smitte og død forsøkes nå å relanseres som et statussymbol, melder bl.a. Guardian. YSL og Jacques Fath designet rotte-hatter på 60-tallet og Greta Garbo skal ha elsket sin frakk av rotteskinn helt tilbake på 30-tallet. Av forståelige grunner har trenden lenge ligget død.

ROTTERACE

Nå rotter designerne seg sammen i et forsøk på å gjenskape den noe spesielle farsotten fra motehistoriens avkroker. Rotter av typen «bayou vannrotte», også kjent som «Coypu» og «Nutria» er en av gigantene innen rotteverden, kommer originalt fra Sør-Amerika, og finnes i stort monn i de ville sumpområdene rundt New Orleans og Asia. Mange land driver også med oppdrett av rottene. Med sine 60 cm. lange og opptil 9 kilo tunge kropp, er denne feite rotta en av de største rotterasene som finnes. Den tjafsete pelsen blir selvsagt renset og behandlet eller alle kunstens regler, før den slippes ut blant moteinnkjøperne. Likevel skriver InStyle: «The ladies of Park Avenue will be mighty pleased indeed!»

Til å være rotte, er denne lille karen ganske søt, synes jeg. Og den trenger selvsagt pelsen selv.

RATWALK

For høsten og vinteren 2010/2011 var det flere designere som viste klær med rottepels, blant annet den amerikanske designeren Billy Reid, som brukte rotte-pels til krager, hatter og en selskaps-cape. Motehuset J. Mendel blandet rottepels med andre pelstyper i sin vinterkolleksjon, og luksusmotehuset Oscar de la Renta viste tjukke pelskanter av vannrotta på sine ellers så glamorøse selskapskåper. Tilhengere i USA mener rottepelsen er mer maskulin enn finere sorter, og kaller den «the bad-ass of furs».

Rottepels på «ratwalken» fra Billy Reids høst/vinterkolleksjon for menn.

Argumentet mot rotte-pelsen er selvsagt dyrevern, slik som for all annen pels. De fleste er enige i dag – og i hvert fall lesere av denne bloggen – om at det er forkastelig å drepe dyr for sin egen forfengelighets skyld. Forsvarere av gnagerpelsen reklamerer for at dyrene ikke er utrydningstruede, og fordi de lever i mangfold i våtmarkene også skaper grunnlaget for en ny og bærekraftig pelsindustri. Noen lager også smykker av tennene til rottene.

Selv synes jeg ikke man skal ta rotta på noen dyr for motens mange bisarre krumspring, enten vi snakker om rev, rotte eller kattepus.