Redd fjordbyen Oslo – Stopp Bjørvikamuren! (Et hjertesukk!)

Kjære bloggvenninner, – venner og -lesere. Det er nå over et år siden jeg skrev blogg sist gang.  Nå er jeg i gang igjen. Benytter anledningen til å ønske dere alle et SUPERFAB nytt år! :-) Og husk å skriv under på kampanjen med lenke underst i saken om dette er et syn du støtter!

Glass, glass og atter glass. Utbyggerne som har hatt ansvaret for første utbyggingsfase i Bjørvika har overhodet ikke tenkt miljø.

Jeg starter det nye året med en liten bloggings om estetikk i det offentlige rom.
Arkitektur er jo én av de sakene som angår oss alle.Det er også dén saken jeg hisser meg mest opp over, rett og slett fordi problematikken slår meg i trynet hver eneste gang jeg stikker nesa utenfor hjemmets dører. Jeg er født og oppvokst i Oslo, og er selvfølgelig glad i byen min, men føler ikke annet enn tristhet når jeg ser tilbake på den estetiske utviklingen av byen. Oslo er dritstygg, og jeg gråter hjerteblod hver gang jeg ser enda en 1800-talls/tidlig 1900-talls bygning rives ned til fordel for bygårder og kontorbygninger som ser ut som de har kommet i flatpakker fra IKEA. Joa, enig, det er et par steder som har blitt bedre. Alexander Kiellands plass er blitt fin. Takk for det. Små rundkjøringer og dekorering av bittesmå grønne trekanter skvisa mellom tre hovedveier er vår spesialitet! Hipp hurra.
Langt dårligere er vi på bevaring av historisk arkitektur og langsiktig planlegging og utvikling av bydeler.

FØR: «Det engelske kvarter». Slik så det ut på Solli frem til 60-tallet. Bygningene ble oppført mellom 1882 og 1886 etter tegninger av arkitektene Bernhard Christoph Steckmest og Paul Due, og var i sin tid blant byens mest eksklusive boliger.

ETTER: Det engelske kvarter ble revet tidlig på 1960-tallet for å gi plass til det såkalte Ind-Eks-huset, «Industriens og eksportens hus».

DEN GANG DA…

Oslo var en gang en vakker by, med staselige bygninger, plasser, historiske kafeer, retauranter o.l. Ikke så kosmopolitisk og lekkert, påkostet og smekkert som i Stockholm og Køben, selvfølgelig. Vi var jo lausungen, som fikk nøye oss med restene. Men det dryppet litt på fiskebondeklokkeren, og vi fikk tross alt et par heftige bygninger og flotte kvartaler med plenty med gargoiler, krummelurer og gipsrosetter.

Etter krigen presterte man å jevne hele det engelske kvarteret ved Solli plass med jorda, bl.a. med begrunnelse i at naziene tok bygningene som hovedkvarter under krigen. Nyyydelig påkostet arkitektur, som ble trashet til bakdel for firkantete, brune klosser, der Posten, DnB NOR og noen kaffe latte-pushere i dag holder hus.

TRIVSEL VS. KRONER
I løpet av 80- og 90-tallet, ble de fleste av de gjenværende historiske bygningene og/eller samlestedene i Oslo jevnet med jorden, som svar på politikernes krav om maks utnytting av kvadratmeter til minimal pris. Samsons på Egertorget, Studenten, Krølle kro, Halléns, Beckers, Schaus-kvartalet, Tinker’n, Frognerkilen, fabrikkbygningene ved Akerselven, deler av Karl Johan (bl.a. bygningen som inneholdt historiske Svanen apotek), de originale næringsbygningene på Aker brygge, den gamle toll(?)bygningen ved Sentralstasjonen.. og mye, mye, mye mer. Det eneste gode eksempelet på det motsatte som jeg kommer på i farta er Olympen, der det historiske suset har fått en passe moderat facelift, som kler både stedet og bybildet.

FØR: Ringnes bryggeri, Grünerløkka Oslo

ETTER: Ringnes park. Made by billigkroken på IKEA?

Da Ringnes-kvartalet ble revet, nådde den resterende respekten ROCK BOTTOM. Hvorfor i all verden beholdt man ikke fasaden, og bygget nytt bak, slik andre land har for vane, og slik det ble gjennomført med stor suksess i Aschehoug-kvartalet?

Pris er alltid et argument for norske politikere, noe som synes irrelevant når man vet at Norge i dag er et av verdens rikeste land. Hvorfor skal vi egentlig spare på ARKITEKTUR OG REHABILITERING? Dette burde etter min mening være en høyt prioritert post. Dårlig og billig arkitektur skaper misfornøyde innbyggere.

Nei, det er ikke bare meg! ;)
Blant dere, mine bloggervenninner og IRL-venner, som stort sett alle er over gjennomsnittlig opptatt av historie, kultur, estetikk, kunst o.l. er det mange som synes Oslo ser helt jævlig ut, og forteller meg at det påvirker dem i negativ retning.

SKUFFEDE INNBYGGERE
Jeg var for ca. et år siden på en konsert, der USA-bandet skrøt av Oslo fra scenekanten og fortalte hvor vakkert de synes det var her. Da hørte man faktisk et misfornøyd SUKK over hele salen på rundt 500. Ingen klappet.
I kid you not.

Når det gjelder vår nye bydel Bjørvika, har jeg dessverre liten tiltro til at politikere og byggherrer klarer å skape en bydel jeg er hypp på å skryte av i samme ordelag som de selv ofte forsøker. Det er skremmende at folket og de folkevalgte står så langt fra hverandre i dette, i.o.m. at våre politikere i teorien er folkets forlengede tunge, arm, penis, eller liknende ekspressiv og elongert kroppsdel.

Men håpet er som kjent sterkt, og kjøttet skriker om å bli hørt: Derfor (nok) en underskrift, tross knepent halmstrå: Stygge semiskyskrapere som står altfor tett, med umotiverte påfunn som festlige «huller» og gresslig nasty barnehageaktige fargepanel på fasadene – muligens et forsøk på fornye 80-tallets neo Bauhaus, men som faller på trynet fra minst 67 meters høyde. Hvis vi ikke holder tunga rett i munnen i rett munn, blir dette en ny runde med «Galleri Oslo» spredt ut over en hel bydel.

HULL I HODET?: PricewaterhouseCoopers-bygget i Bjørvika ble fullført i 2008 ved arkitektkontoret A-labs prosjektleder Jan Petter Seim. Flere har kritisert bygget, selv synes jeg det ser ut som det er kastet sammen på begynnelsen av 90-tallet. JPS, hvorfor laget du ikke et KULT HUS??

DEN NORSKE «OPRAH»?.
Operaen er forresten fin fra sjøsiden. Synd bare at oppsetningene hovedsakelig er bokbad, Telenor-fester, koserock og Rybak, ikke opera og ballett. Nei, jeg er IKKE for Tom Waits i Operaen. Tom kan dra til Sentrum Scene eller Rockefeller, til nød Konserthuset. Jeg liker både rock og klassisk, men den norske Opera, bør ikke bli den norske Oprah.

IKKJE MYKJE LYS OG VARME
Har vi som bor i Oslo ingen som helst bestemmelsesrett? Jeg har betalt skatt siden tenårene, gjelds det ikke? Jeg er innbygger, teller jeg ikke? Er min trivsel ingenting verdt?

Jeg har alltid tenkt at estetikk og trivsel bør gå foran pris pr. m2 når det gjelder arkitektur og byplanlegging. Når man skaper rom for innbyggere, er det andre faktorer som spiller inn enn når man lager en enkeltstående trofébygning. Vi blir glade av godt design, lys, nærhet til natur, rom og bygningstradisjoner. Det må overhodet ikke være gammeldags, men det bør ha en viss varme og hygge i seg.

Moderne trenger ikke å bety hvit, kald betong, glass og stål. Miljøvennlig minimalisme er hot shit, og skaper umiddelbar trivsel og harmoni. Jeg flytter GJERNE inn!

VISJONSLØSE ARKITEKTER

Denne diskusjonen har jeg selvsagt hatt med haugevis av sutrete arkitekter, som alltid synes de leverer brilliante ting (de fleste av dem i 55-70 års alderen/ ev. en mental alder på 55-70, og burde forlengst ha gått overdratt den kreative biten til en nyklekket arkitekt som har én ting eller 67 å si om vitalitet, funksjonalitet, natur og trivsel – og ikke minst MILJØHENSYN.

No such luck. Arkitektonisk sett er Oslo i ferd med å bli Europas desidert styggeste hovedstad; en kladdete collage av stilarter satt sammen med IKEA-plugger, mellim og tyggis.

Mangelen på miljøvennlig fokus er sjokkerende.
Glasshus er kalde om vinteren og v.v. om sommeren, noe som er svært energikrevende. Jo mer hi-tech, desto mer miljøskadelig. Fremtidens arkitektur er ikke hi-tech, men lo-tech.
I planleggings- og utviklingsfasen til Bjørvika, burde man ha tenkt bedre over dette.

Bjørvika er så langt et realt spark i estetiklene. Auuu!
Skriv under mot Bjørvikamuren her: http://www.underskrift.no/

Takk for oppmerksomheten.
Hx :-*

Advertisements

4 kommentar

  1. Bare såååå enig med deg…

  2. Hvilken underskriftsliste er det du vil vi skal skrive på? Redd Fjordbyen Oslo – Stopp Bjørvikamuren eller FjordbyAksjonen – Time-out i Bjørvika?

  3. Veldig, veldig bra!! Takk. Håper mange leser dette. kan den publiseres flere steder, eller?

  4. Hei Ingeborg, sorry sent svar – ja bare publiser i vei! :)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: