I sømmene på Spania (og ELVIS’ kostymer)

MATADOR: Den som er med på leken får tåle steken (for anledningen en Columbianer).

Som tidligere nevnt her i USMINKET-bloggen og på Nettavisen, har jeg tilbrakt deler av sommeren i Spania. Helt sør i Spania, i byene rundt Malaga og Marbella.

Vi hadde leiebil, og kom oss rundt på alle de fete strendene med de beste strandbarene. Mellom alle SMS’ene, som egentlig skulle til glamourmodell Katrine, ble det også tid til shopping og yaughtspotting i Puerto Banus, og svimlende sightseeing opp til den lille fjellbyen Ronda. I 35 plussgrader opp over en bratt fjellside med hårnålssvinger, og en smal fil i hver retning. Byen Ronda ligger cirka 45 minutters kjøring nord for Marbella, og huser bl.a. en av Spanias eldste tyrefekterarenaer. Den er fremdeles i bruk hver september, og hotellene i byen er derfor fullbooket for september måned for flere år fremover.

Selv har jeg et veldig blandet syn på tyrefekting. Jeg er fascinert av kostymene, men misliker dyreplageriet sterkt. Kultur blir stadig brukt som en begrunnelse for en lang rekke bestialske handlinger mot både mennesker og dyr verden rundt. Jeg synes vi bør bestrebe oss på å justere våre kulturelle tradisjoner ettersom ny viten og nye hensyn dukker opp. Selv om jeg forstår at tyrefekting har en stolt tradisjon i Spania, synes jeg personlig at det er en bestialsk form for underholdning. Jeg kunne derfor ikke få meg til å kjøpe billetten til tyrefekterarenaens museum, som bl.a. er kjent for å ha en imponerende samling av matadordrakter med heftige, ornamentale broderier. Sukk. I stedet tok jeg meg en liten spasertur langs juvet i Ronda, og grublet litt over fenomenet med matadorer og tyrefekting.

RONDA: Bygget på klipper for å forsvare en bro. Utsikten fra mitt hotellvindu.

For ærlig talt, disse  matadordraktene er da utrolig feminine. Mens dette med å drepe en okse er så macho. Og i det disse overpynta jåledokkene stikker lansene sine inn nakken på oksen, er det alltid med et like kniks i hoftene. Litt sånn: «Der tok jeg deg. DUMMEN!»

UTSTYRSFREAK: Som for alle andre «sportslige» machoaktiviteter, er tyrefekting en arena der det gjelder å ha utstyret i orden.
FEMININ?: Matadorens drakt er egentlig ganske feminin. Kort bolero og bukser med høyt liv setter fokus på lår og rumpe. 

THINK PINK: Rosa strømper og bringebærrød kappe. Denne outfitten er jo sensasjonell :)

Men til tyrefekterarenaen strømmer turistene fra hele verden. Dit går de altså for å se en knøttliten mann i en stram bukse med veldig høyt liv  (og en svær hatt med en enorm rosett som ser ut som den kommer ut fra garderobeskapet til Tante Fiolett!) gjøre alt for å irritere vettet av en stakkars okse ved hjelp av et digert flagg i rosa sateng. For så å stikke spisse gjenstander inn i den til den forblør og dør av utmattelse. 

Selv er jeg mer interessert i draktene. Rent bortsett fra at jeg synes det er vittig at en så macho «sport» som tyrefekting har fått en så blomstrende innpakning, er håndverket på draktene verdt et nærmere blikk. Fantastiske broderier som slynger seg i rosetter og bladverk nedover ermer og bukseben. Snitt som sitter som spytta på matadoren, men likevel sitter som støpt og nyrensa etter utallige rundkast med en frådende okse med lange spisse horn. Den dramatiske kappen og effektfulle rendene, som skaper heftige linjer når matadoren suser rundt på arenaen, er virkelig skredderkunst.

Det begynner å demre for meg, at det kanskje er spanjolene som dro med seg skredder- og broderikunsten til Mexico og USA, derav cowboydraktenes tilsvarende overdådige broderier. Spania koloniserte Mexico i 300 år, og Texas var i lang tid en del av denne kolonien. Når man ser på rockestjernekostymer fra den legendariske cowboydress-designeren Manuel, er det mye som kan minne om «scenekostymet» til matadoren. 

MANUEL: Legendarisk designer for stjernene, inkl. Madonna, Johnny Cash, Dolly Parton, Beatles og Elvis.

KONGELIG GARDEROBE: Noen av Manuels dresser for Elvis.

Både Matadordrakten og Flamenco-kjolen er gode, gamle schlägere i Spania, og har inspirert en rekke internasjonale designere i en årrekke. John Galliano er født i Gibraltar, som ligger et stenkast fra Marbella – forutsatt at du kan kaste en stein bortimot 100 kilometer. I fjor høst dukket han opp på catwalken med – ja, du gjettet riktig – en matadordrakt.

DON GALLIANO: John ankom med stil på visningen i fjor høst.

Under moteuken i Madrid, viste den spanske designeren Carlos Diez «red carpet»-kjoler med ildfullt temperament. Og designeren Francisco Montesinos lagde til og med en matador-inspirerte drakt for damer

SPANSK DESIGN:  Carlos Diez lager temperamentsfulle premierekjoler. Fra sommerens kolleksjon.

I resten av Europa og USA er det helst den amerikanske drømmen det går på – vi lar oss oftere inspirere av cowboyer enn tyrefektere, til tross for at begge yrkesgruppene sysler med okse-relaterte aktiviteter, ofte ikledd kappeliknende klær, masse broderier og store hatter. Flere internasjonale designere satset på cowboyinspirerte klær i sine herrekolleksjoner for sommeren 2008.

Flamencodansernes kappeskjørter og senoritas med bustete hår og bondefletter, er også spanske inspirasjonskilder, som aldri helt går av moten.

NUMBER NINE: Westernjakke med skinnfrynser og smale knebukser.

GAULTIER: Urban kugutt i kortbukser, fra Gaultier.

ETRO: Jazzy ensemble fra Etro, som også gir spanske assosiasjoner.

CAVALLI: Det er noe Buffalo Bill-aktig over denne kreasjonen for sommeren fra Cavalli.

YOHJI YAMAMOTO: Jakke med cut-outs, som er typiske for western-wear, for sommeren 2008.
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: