Hildes moteblogg: Kan jeg være så snill å få lov å betale?

«Hildes moteblogg» er en serie blogger som først ble publisert på Henne.no i 2006. Du finner (etter hvert) alle under «Kategorier», på drop-down menyen til venstre. Legges ut semidaglig!

Kjekk bartender, men hvordan er servicen?

«Norge et land der ‘dårlig service’ alltid vil forbli et av våre varemerker» 

Av Hilde Marstrander (18.07.2006)

Da jeg var 16 år tok min favorittsvoger Jan B. meg med til New York. Der oppdaget jeg for første gang hva skikkelig service vil si. På en honky tonk i The Village, med sagmugg på gulvet og klientell med truckercaps, hadde man et eget tipssystem …

Vi la ganske enkelt en bunke med dollarsedler på bordet.                         

Hver gang servitøren hentet en øl eller cola til bordet, tok damen en dollar for flasken og en dollar i tips. Jeg kan love deg at vi aldri trengte å vente mange sekundene på påfyll og servering – alt med et hjertelig smil. Siden har jeg opplevd liknende situasjoner en rekke ganger. Men alltid i et annet land enn Norge.

Opportunister

Det sier seg selv at en liknende metode ikke hadde funka her hjemme. For det første hadde vi måttet legge femti- og hundrelapper på bordet. For det andre hadde servitørene græbba til seg hele bunken ved første servering – for deretter å forsvinne fra jorden og restaurantens overflate. Du ville aldri fått maten eller drikken, og hadde forlatt lokalet både sint, sulten, tørst og blakk.

Riktig jeansmerke

Her i Norge har vi etter hvert fått en enorm toleransegrense for skitne og sølete bord fulle av tomme glass, stive priser, crappy value for money, øl som blir klippet, dårlig klagerett, ukyndig personale som knapt vet hva som er på menyen (eller hvilke klær de har i butikken!) – og særdeles diffus service. 

Rundt lunsjtider er det som om hele Norges servitører får akutt ungdomssløvsinn – og blir stående å rugge bak kassa, mens de stirrer ut i luften med tomt blikk, helt til alles lunsjpause garantert er over! I Norge finnes det tusenvis av daglige ledere og personalsjefer som beklageligvis tror at riktig jeansmerke og bed-head hår er nesten det samme som servitørlinja eller en bartenderskole. 

 

Halvannen time lunsj?

Da restauranten Tapas på Majorstua gikk konk for flere år siden, frydet jeg meg nesten. Ikke fordi det var noe å utsette på maten eller stemningen (alle som kjenner en kokk eller to, vet at tapas er restemat, it is what it is …), men fordi servicen alltid stank. Jeg forsøkte et par ganger å spise lunsj der, men etter å ha ventet 20 minutter for å få lov til å bestille, tre kvarter på maten, og enda 20 minutter for å få lov å betale, skjønte jeg jo at norske lunsjpauser ikke er skapt med tanke på norsk service. Det er ganske enkelt ikke tid til å spise lunsj innenfor den normale halvtimen i Norge. Er det ingen restauranter som har fått med seg dette enda? Mange restauratører har løst denne logistiske floken ved å kutte ut lunsjservering totalt. Andre skrur opp prisene, for å i hvert fall dra inn maks med spenn på de få kundene de har. 

Jobber ikke for tipsen

Til og med de uhippe stedene tar for lang tid og gir dårlig service. Og det er jo ikke så rart. Her hjemme er gjennomsnittslønnen så høy at servitørene ikke TRENGER tips. Det gjør det selvfølgelig mindre interessant å gjøre noe ekstra for kundene. Kanskje det er grunnen til at jeg har vært tre ganger på Sagene Lunsjbar og bestilt lunsj og kaffe, og fått tre retter lunsj, men aldri kaffe?

Videre er skatter og avgifter på alkohol så høye at vi ikke føler at vi har råd til å gi tips. Og mat er regulert slik at vi for eksempel MÅ spise vasne, norske tomater som aldri har smakt sol – i stedet for deilige, solslikkede utenlandske. Det er ikke mye å tipse for!

Følgelig er Norge et land der dårlig service alltid vil forbli et av våre varemerker. Resten av verden ser oss på vårt aller mest servicevegrende i sommersesongen – når tyskere, japanere og amerikanere ruller inn i bøtter og lass og campingvogner.

 

Dårlig rykte

Nylig så jeg en reportasje på TV om hvordan turister opplever Norge og nordmenn. En tysk campingturist og hennes familie fortalte at hennes glansbilde av trauste, vennlige nordmenn ble vraket en sommer hun tilbrakte på Vestlandet, da hun så hvor pengegriske og lite servicevillige vi var. 

Hadde det ikke vært for de glade og vennlige svenskene hadde hele servicenæringen klappet sammen i Norge. Når store, internasjonale firmaer holder arrangementer i Norge ber de spesifikt om svenske servitører, forteller en stor eventarrangør meg. Dette angivelig fordi de ikke vil ha oss ufikse og misfornøyde nordmenn labbende rundt mellom bordrekkene og rote til bestillingene, mens vi mumler ukvemsord til gjestene. 

Og når nordmenn selv skal ha fest, ja så drar vi på seminar til Malaga og Marbella. Der vi får smilende spansk service, som tross sin siesta er flerfoldige ganger kjappere enn her hjemme!

Så neste gang du står på tærne i en hektisk Oslo-bar og vifter febrilsk med femhundrelappen, mens den kjekke bartenderen øser ut halvlitere med pils til kompisene sine, som bare digger ham på grunn av personalprisen, og det føles som om du har holdt opp to fingre = to halvlitere i en liten evighet …

… kanskje du heller burde gitt ham én?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: