Hildes moteblogg: Garderobekrise!

«Jeg har ingen ting å ha på meg, skriker jeg fortvilet, mens pulsen slår trommevirvler og taxisjåføren dundrer på døra for tredje gang.»

 

Av Hilde Marstrander. Først publisert på Henne.no 29.05.2006
«Garderobekrise» er ikke den tilstanden du havner i om du kommer hjem fra IKEA og finner ut at det mangler en umbraco-nøkkel og fire skruer i garderobepakken FAKTUM. Let’s face it – det gjør det jo hver bidige gang man kjøper møbler og stæsj fra interiørverdenens Rema 1000. «Garderobekrise» er heller ikke en legitim diagnose for sykefravær for påkledersker på teater og TV (selv om det kanskje burde innføres?) Jeg ser for meg damene på kostymelageret på NRK, som fortvilet løper rundt og leter etter flodhesten Flode fem minutter før sending, men må innse at en gråfiolett klump på 200 kilo med kanintenner så store som et par 17 tommers MacBook Pro, har sneket seg ut bakveien for å drikke whisky med Torkjell Berulfsen på Jacob Aall Café. Det er jo nok til å få hvilken som helst statsansatt påklederske til å gå på en lettvegg. Kanskje til og med helt ned i krypkjelleren.    

Og selv om jeg gjerne kunne likt å kalle klesstilen til TV2-vertinne Dorthe «Hiawatha» Skappel for en «garderobe-krise», (for med hånden på hjertet, jenter, dette er virkelig langt ute på viddene!) er vel heller ikke dette korrekt definisjon. Nei, det er ikke der tomahawken ligger begravd.

Mystisk organisme

En garderobekrise oppstår når garderoben har blitt så uoversiktlig at man mister kontrollen over hva man faktisk har av klær og tilbehør. At den på mistenkelig vis, og i nattens mulm og mørke, har bedrevet spontan celledeling, og i dag dekker tjue kvadratmeter med sovegulv i stedet for fem. At klærne man slang over stolen i går er blitt til et TEPPE av klær i dag. 

Lik en mystisk organisme fra verdensrommet som tilfeldigvis havnet i hagen din med en meteoritt, blir den større og større, og stadig mer sulten. Den fortærer alt som kommer i dens vei! I går lå klærne i pent brettede bunker med tellekanter på en Tripp Trapp-stol i hjørnet. 
I dag er både klærne, brettene, tellekantene og stolen forsvunnet under en diger, lodden skapning med nuppete rygg og glupsk appetitt. Og naboene klager over tyggelyder om natten. 

Glem IKEA, Flode og Dorthe – dette er i sannhet en garderobekrise deluxe! Og i motsetning til andre onder som regninger, mensen og 12-er’n trikken, kommer den med jevne mellomrom, flere ganger i måneden.

Kaotiske tilstander

Bare ved å pirke litt i overflaten, skjønner jeg at tilstanden er blitt alvorlig. I dypet av garderobeskapet finnes en verden av nylonstrømper, strandsandaler, yogamatter, frivekter og handlenett som jeg ikke har sett på flere år. På toppen av skapet ruver det sprekkferdige kasser med merkelapper som forlengst er utdatert. 

I kassen for ullskjerf finner jeg plutselig en rosa cowboyhatt, og en drikkebong fra Pigalle, og i boksen for hatter ligger alle slagordT-skjortene jeg ikke har sett på lenge. Der er den røde jeg fikk fra Baron von Bulldog for mange år siden med bilde av Mette-Marit og påskriften «God Save the Queen». Og en ti år gammel T-skjorte fra London med påskriften «Good girls go to heaven, bad girls go everywhere». Et slagord jeg fremdeles støtter meg til. Så fremt man finner noe å ha på seg!

Samboeren min er ikke happy, og han kjøper definitivt ikke historien om monsteret som bor inne på soverommet. Han sier «Æh, Hilde, du er bare lat!» Men jeg er ikke lat, jeg har bare litt dårlig tid akkurat nå.

Sesonggarderober?

Min samboer av hankjønn, synes jeg burde ha en sommer- og en vintergarderobe. At jeg burde henge vinterklærne opp på loftet hver vår. «For det gjør alle andre jenter han kjenner». Selv kjenner jeg absolutt ingen som har så mye dødtid at de kan kose-tutle rundt på den måten. Ingen av mine klesgale venninner, ingen metrofile kompiser og heller ikke mamma, som i sin ungdom svingte seg fra prinsesseball til ambassadefester, opererer med sommer- og vinterstæsj. I dette landet? Nei, nå kødder du med meg. Det en vits at vi i Norge har årstider – med mindre du ønsker å kalle «norsk sommer» en årstid – med sine sju soldager og gjennomsnittstemperatur på 14 grader.

Uansett er vel hele vitsen med klær at man skal kunne bruke dem når man ønsker – at man har alt det man trenger NÅR man trenger det, eller hva?
– HVIS man finner det!!!, skriker samboeren min fra badet.

Tidsblemma

Problemet er at det er så sinnssykt uoversiktlig. Det er her krisen ligger. Jeg finner aldri det jeg trenger, og som oftest trenger jeg det om fem minutter – akkurat som kostymelagerdamene og Flode. Og hvis jeg i det hele tatt klarer å redde et plagg unna gapet til det glupske garderobemonsteret, så kan du banne på at det er et eller annet i veien med det. 

Jeg oppdager leppestift på kragen, hull i rumpa, pudderflekker på den sorte cocktailkjolen eller skrukker på linbuksa. Det er ikke bare jeg som er preget av garderobekrisa. Både min samboer og klærne tar skade. Og det er «dyrets» skyld. 
Men kjæresten vil ikke høre…

Heldigvis finnes det enkelte som har mer forståelse for garderobekriser enn andre. Mine venninner og jeg skjønner greia, og har lagt inn en halvtimes margin for begge parter, just in case. Men hadde jeg sagt det som det var den gangen jeg hadde sommerjobb i Verdens Gang, hadde gutteklubben antageligvis kastet meg på trynet ut i glassheisen, og ønsket meg lykke til med videre jobbsøking.

Gyldig grunn?

Men det er heldigvis enkelte steder en «garderobekrise» møter mer forståelse enn hos andre. En gang kom jeg femten minutter for sent til innspillingen av en episode av Shopaholic. Da satte den pottesure produksjonslederdama sine lynende øyne i meg og spurte hvorfor jeg kom for sent. Hun holdt nesten på å gi meg sparken på flekken, så forbannet var hun, og jeg har aldri sett maken til gretne fjes i crewet. Hallooo! Femten minutter, lissom!

Jeg samlet alt mitt mot i én munnfull, og kom med det som kanskje høres ut som verdens dårligste unnskyldning, nest etter plutselige vannlekkasjer, bikkjer som spiser opp viktige papirer, tog som ikke går, biler som ikke starter, eller syke barn for n’te gang.

– Jeg hadde en akutt garderobekrise, mumlet jeg forlegen under hårkruseduller med blomster og turkislillagrønn øyenskygge fra vipper til halvveis opp i himmelen. 

– Åhhh Ja, DAAA SÅÅÅ! sukket produksjonslederen lettet og klappet meg hjertelig på ryggen, mens hun smilende dyttet meg ut foran kamera. Ikke det at det hjelper meg så mye i dagliglivet. Men tross alt – det er godt det er forståelse å hente fra riktig hold.

   
Originale kommentarer:
-
19.07.06
 
10.07.06
 
03.06.06
 
03.06.06
 
29.05.06
Advertisements

Én kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: