Miljøvennlig lyd


Miljøvern handler om mer enn klimagasser og økologisk mat. Det handler også i aller høyeste grad om støy.

Tekst av Hilde Marstrander

Det er ingen tilfeldighet at festivalforeldre har begynt å utstyre babyene sine med digre øreklokker, og at stadig flere flyplasser, tog og kontorer investerer i såkalte «stille rom». I verdensmetropolene kamuflerer de trafikkstøy og storbybråk bak naturlyder. Byfolk flokkes til fjells. Og på sykehusene forsøker å skåne pasientene for buldrende skannere, ved å overdøve dem med krass listepop på øret. I en verden som stadig fortettes av støykilder — mekaniske så vel som organiske — er det mange metoder for å slippe unna, stenge vekk eller tildekke: 

— Når man forsøker å skjule en lyd med en annen, kaller vi det «soundscaping» eller «lydparfyme», forklarer Odd Kr. Ø. Pettersen, professor i akustikk på NTNU og forskningssjef på SINTEF. Vi tåler mindre av mekaniske lyder enn naturlige. Det er et medfødt instinkt at vi synes naturlyder er behagelige. For eksempel tåler vi langt mindre av fly- og veitrafikk, enn lyder av vann eller fuglekvitter. Du kan sitte rett ved siden av en foss, som har et støynivå med frekvensinnhold langt over biltrafikken på veien eller flytrafikken over deg, men vil likevel synes at lyden av fossen er behagelig — noe som jo er et tankekors.

LYD & ULYD

På nettsidene til Norsk forening mot støy vet de forskjellen på grom og grim lyd: «Hva er så støy? Jo, det betyr ‘uønsket lyd’. Å fastslå hva som er uønsket lyd, er altså i høyeste grad både personavhengig og situasjonsavhengig.», skriver styreleder Kjell Dahle. Akustikkprofessor Odd Kr. Ø. Pettersens er ikke i tvil om at naturlyder i urbane omgivelser kan lette på trykket — men de bør være av bra kvalitet:

— Lydmaskering minsker ikke støy. Av og til kan den faktisk øke den. Og vi har jo støygrenser vi må forholde oss til i et storsamfunn. Det «soundscaping» gjør er å forme lydlandskapet. Har man valget mellom falsk og ekte «naturlig lyd» er selvfølgelig ekte den beste. Det nytter jo ikke å sette en dårlig høytaler i et hjørne og sette på en CD med fuglekvitter. Det er jo bare irriterende!, smiler akustikkprofessoren. Men mange har funnet ut at vannfall gir en bra effekt. Nå har folk blitt mer og mer bevisste på å bruke dem i bybildet — særlig i Japan.

Du har sikkert merket det selv; når du nærmer deg Spikersuppa på Karl Johan og hører fontenen om sommeren eller barn på skøyter om vinteren, så slapper du av. Du føler ikke lenger at du er midt i byen!, sier han.

«Sweet Song» av Paulette Insall

 

Men når lyden av sildrende vann i spikersuppa erstattes av skøyteglad popmusikk, er det også andre iboende instinkter som tar over:

— «Støy» med fast rytme og lydbilder som oppleves som behagelig, gjør det mulig for stapediusmuskelen, som er den muskelen som beskytter det indre øret å «forutse» når attakkene kommer og stramme seg før før hvert innkommende beat. Dette betyr at musikken kan være skadelig for de som opplever den som «støy», mens den kan være vesentlig mindre skadelig for den som opplever musikken som en positiv lytteopplevelse. Uforutsigbar støy i urytmiske «angrep» kan være veldig skadelig for hørselen, fordi muskelen ikke rekker å reagere før flimmer-hårene blir «banket i gulvet» av lydtrykket. Er man riktig uheldig eller uforsiktig vil flimmerhåret forsette å sende signaler til hjernen om at «her er det et kraftig 7kHz lydtrykk». Det er dette som kalles tinnitus, eller øresus, forteller produsent og lydtekniker Vidar Lunden på Musikkloftet i Oslo.              

500 000 PLAGET 

I Norge er Norsk forening mot støy en av landets eldste miljøvernorganisasjoner. Og selv om de muligens går stille i dørene i egne hjem, sparker de dem gjerne opp med et skarpt smell i det offentlige rom — enten det kommer i form av avisinnlegg, innlegg i politiske debatter, eller som poster på nettsiden stoyforeningen.no. Det gjør saktens de rett i, for i Norge er det nesten en halv million personer som sier seg plaget eller sterkt plaget av støy.

— Norske politikere samlet seg for noen år siden om et nasjonalt støymål. Støyplagene skal reduseres med 25 prosent innen 2010, med utgangspunkt i 1999-tallene. En flott målsetting! Bare synd at svært få politikere tar sin egen målsetting på alvor, skriver styreleder Kjell Dahle på nettsiden.

HELSEFARLIG STØY

Foran kommunevalget kunne Erna Solberg fortelle at dette løftet fra Soria Moria-erklæringen er redusert til et mål om 10 prosents støyreduksjon innen 2020. Mens vi venter på 2020 er noen så sterkt plaget av støy at de er i direkte livsfare. Forskere har, i følge New Scientists, funnet ut at tre prosent av alle hjerteinfarkt og slag på verdensbasis er forårsaket av støy. Vi blir stressa, kroppen går i beredskap, blodsirkulasjonen blir dårligere, og vips har man en potensielt farlig situasjon. Stress kan dessuten føre til store humørsvingninger, depresjoner, lærevansker, konsentrasjonsbesvær, søvnproblemer, spiseforstyrrelser og hodepiner for både barn, voksne og eldre. Og i tillegg kan visse typer støy naturligvis føre til permanent øresus.

Men hvordan angriper man problemet?

— Trafikk- og flystøy, og nabobråk er regulert med lovgiving. Ellers er det mye du kan gjøre for å skape et bra hjem for deg og familien. Selv er jeg veldig bevisst på å ha en bolig hvor jeg har full kontroll over lydbildet, enda jeg bor midt i Trondheim by. Forsøk å ha god avstand til alle veier, ha et balansert ventilasjonsanlegg, slik at du slipper å sove med vindu oppe. Hvis du må maskere med musikk, sørg for å ha et bra anlegg.

— Hva med barneskrik, hvordan garderer du deg mot det?

— Hehe, nei det går jo ikke. Men du tåler jo dine egne unger. Problemet er naboens. For dere som er plaget av dem har jeg et enkelt og greit forslag: Kjøp deg et par gode ørepropper, smiler professor Odd Kr. Ø. Pettersen.

Les mer her:

Artikkelen sto på trykk i Aftenposten 26. september 2007 under tittelen «Bruk Lydparfyme». Også publisert: 12. oktober 2007 på Støyforeningen.no; kategori(er) stillhet og støy

 Kommentarer

#1 Per-Erik
Bra sak! I åpne kontorlandskap er det viktig at alle viser hensyn. Her er noen retningslinjer: Etikette i åpne kontorlandskap (PDF)          
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: